Årsmøte 2016

Detaljer

Publisert onsdag 13. januar 2016 14:57

ÅRSMØTE 2016

Årsmøte i Foreningen Gamle Sandefjord ble holdt onsdag 24. februar 2016 kl.19.00 på Øvre Myra, Solvangveien 8.

Bevaringsprisen 2015 ble tildelt Bent Hamer for Høyåsveien 24.

Les mer …

Bevaringsprisen

Detaljer

Publisert fredag 16. oktober 2015 13:27

FGS har siden 1981 hvert år på årsmøtet sitt delt ut en bevaringspris.

Prisen er som ordet sier først og fremst en bevaringspris, som gis for godt utført bevaringsarbeid, dvs for arbeid som tar sikte på å ta vare på så mye som mulig av husets opprinnelige form og materialer.

I denne forbindelse kan vi nevne at vi i arbeidet med dørplakaten vår bare fant 1 original inngangsdør i behold i hele Bjerggata,

og alle hus unntatt 2 hadde skiftet ut sin originale teglstein med sementstein, hollandsk glassert tegl el.l.

Prisen er altså ikke en restaureringspris, selv om den også unntaksvis har blitt gitt for godt utført restaureringsarbeid.

Det er hovedsakelig sentrumsnære bygninger som har fått denne bevaringsprisen.

I tråd med foreningens formål deles det ut en bevaringspris for riktig restaurering eller godt og tradisjonsrikt vedlikehold.

De siste årene er følgende priser utdelt: 

Se også billedgalleriet over byggene som har fått bevaringsprisen.

Direktør for Vestfoldmuseene var på Øvre Myra mandag 26. oktober 2015

Detaljer

Publisert onsdag 14. oktober 2015 07:26

Vestfoldmuseene var tema på åpent møte i regi av Foreningen Gamle Sandefjord og Sandar Historielag mandag 26. oktober.

Direktøren for Vestfoldmuseene Nils Anker presanterte virksomheten for en lydhør forsamling og inviterte til videre samarbeid med foreningene.

Les mer …

Myradagen 2015

Detaljer

Publisert onsdag 14. oktober 2015 07:03

Myradagen 2015 Lørdag 28. august ble en flott dag.

Været var med oss og det var mange mennesker innom Øvre Myra denne dagen.

Les mer …

Selskapslokaler på husmannnsplassen Øvre Myra

Detaljer

Publisert tirsdag 05. mai 2015 21:49

 Schanches gate 24  3211 Sandefjord

På jakt etter selskapslokaler i tradisjonsrike lokaler? Skal du feire bryllup, bursdag, konfirmasjon, barnedåp eller arrangere foredrag, firmafest eller juletrefest? Da kan selskapslokalene på Øvre Myra være stedet for deg.

I idylliske omgivelser og sentrumsnær beliggenhet ligger den tidligere husmannsplassen og venter på deg og ditt selskap. Ønsker du å benytte stedet om sommeren, gir den store hagen en utrolig flott ramme rundt ditt arrangement. Under de høye hengebjerkene kan du dekke bord eller sette opp telt, danse og ha en hyggelig aften.

Inne kan du dekke til mer enn 60 mennesker ved å benytte langbord med fire fløyer, eller bord oppsatt i hesteskoform.  "Trangt om plassen" blir det først dersom du i tillegg dekker til 15 personer på scenen og til ytterligere cirka 40 personer i ”skorsla” som vi kaller det – uansett; vi har service, kopper og kar til mer enn 100 personer og kjøkken med profesjonell oppvaskmaskin og kokefasiliteter. I kjelleren finner du toaletter og stor garderobe.

Priser

Nye faste leietakere (dvs leie minst 4 ganger i halvåret) fra nyttår 2021:  800 kr pr gang.

For utleie av selskapslokaler 
- ring til Annett Kristiansen på Kurbadet, 
tirsdag til torsdag 11- 15 - Tlf. 41 33 00 48

eller e-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Pukkestad Gård, Sandefjord

Detaljer

Publisert tirsdag 05. mai 2015 21:41

Gården består av bygninger fra 1700-tallet. 
Anlegget har vært tilholdssted for Sandefjord Bymuseum siden 1956, etter at Anders Jahre donerte gården til kommunen. Vestre sidebygning er øremerket til et lokalhistorisk senter.

Sandefjord Lokalhistoriske Senter håpet lenge å ta i bruk anlegget til sin planlagte virksomhet. De fikk ikke de arealene de ønsket, men har nå undertegnet en leiekontrakt med kommunen om bruk av den vestre sidebygningen. Foreningen Gamle Sandefjord er representert med ett styremedlem i Lokalhistorisk Senters styre.

Se videoen fra "historisk tunvandring" på Pukkestad, hvor Kjell Børresen m. flere fortalte historier fra de "hine hårde dage". 

http://www.sb.no/sbtv?categoryId=4?videoId=1011

Linnaae-gården - Fra fylkesmannen

Detaljer

Publisert tirsdag 05. mai 2015 21:35

Vi viser til deres oversendelse av ovennevnte igangsatte reguleringsarbeid. Vi viser også til møte på fylkeshuset med representanter fra eier, deres arkitekt og Sandefjord kommune. Det ble pga dette møtet avtalt utsatt uttalelsesfrist for Vestfold fylkeskommune.

Føringer i Kommuneplanavtalen

Ifølge Kommuneplanavtalen (pkt. 4) som er inngått mellom kommunen og fylkeskommunen ønsker ikke fylkeskommunen å uttale seg til regulerings- og bebyggelsesplaner dersom foreslått arealbruk er i tråd med kommuneplanen (kart og bestemmelser), med mindre kulturminnene kan bli berørt.  Dersom kommunen er usikker på om kulturminner kan bli berørt, skal saken oversendes fylkeskommunen.

Øvrige fagområder/temaer forutsettes sjekket ut og behandlet i tråd med nasjonale og regionale styringsdokumenter nedfelt i Kommuneplanavtalen, tilsendte sjekklister og ”Vestfolds lille grønne, jfr.  www.vlg.no.

Vi minner videre om Kommuneplanavtalens pkt. 5 om oversendelse av plankart, reguleringsbestemmelser, saksutredning m/vedtak samt utfylt rapporteringsskjema innen 3 uker etter vedtak i kommunestyret.

Fylkeskommunen uttaler seg om temaet kulturminnevern.

Kulturminnevern

Kulturminner er en uerstattelig kilde til kunnskap om fortiden, og gir oss en mulighet til å ha en opplevelse av fortiden. Det er nedfelt i fylkesdelplan for bevaring av kulturminner i Vestfold 2005 – 2008, at ”Kulturminner og kulturmiljøer skal ivaretas og brukes til glede for dagens og framtidens generasjoner på en slik måte at de ikke forringes. De skal være kilde til kunnskap og grunnlag for opplevelse og verdiskaping”.

Automatisk fredete kulturminner

• Vi er ikke kjent med at det finnes automatisk fredete kulturminner innenfor området som berøres, og finner heller ikke at det er behov for ytterligere registreringer. Undersøkelsesplikten ihht kulturminneloven § 9 er dermed oppfylt. Vi understreker allikevel at stanse- og meldeplikten etter kulturminneloven § 8 andre ledd første punktum må fanges opp i reguleringsbestemmelsene.

Stanse- og meldeplikt etter kulturminneloven § 8 andre ledd første punktum 

Tiltakshaver har stanse- og meldeplikt når det viser seg først mens arbeidet er i gang at det kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje, jf kulturminneloven §3. Plikten oppstår når en avdekker automatisk fredete kulturminner som en på forhånd ikke visste om, eller når en finner at tiltaket likevel virker inn på kjente automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i § 3.

Stanse- og meldeplikten er ikke begrenset til tiltakshaver personlig. Ansvaret ergenerelt og vil også gjelde for eksempel innleid personale eller underentreprenører. Har en underordnet eller innleid arbeider stanset arbeidet og gitt underretning om funnet til tiltakshaver/byggherre og/eller ansvarshavende leder på stedet, går ansvaret over på denne/disse.

Melding om funn innrapporteres til Vestfold fylkeskommune umiddelbart. Kulturminneforvaltningen avgjør snarest mulig - og senest innen 3 uker – om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan under gitte forhold forlenges.

• Følgende tekst må innarbeides i de generelle reguleringsbestemmelsene:

”Dersom det viser seg at tiltak innenfor planen kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje, må arbeidene straks stanses og kulturminneforvaltningen varsles umiddelbart. Ansvaret påhviler tiltakshaver og/eller ansvarshavende leder på stedet.”

Nyere tids kulturminner

Planforslaget omfatter eiendommene Storgata 7 og Rådhusgata 10.

Storgata 7 er en modernisert sveitserstilsbygning, antakelig oppført rundt 1870. Bygningen har imidlertid beholdt sin hovedform, og vil la seg tilbakeføre ved å fjerne plater og bruke gamle bilder slik at man kan kopiere gamle vinduer/belistning og lignende. Eiendommen har tilbygg innover mot bakgården. Tilbygget er oppgitt til å være oppført i perioden 1850 – 1899, og er derfor mest sannsynlig oppført samtidig som hovedbygningen. Dette kan se ut til å være moderniserte uthusbygninger. Bakgårdsbebyggelsen for Storgata 7 er imidlertid nokså endret, og det er lite gammelt synlig. Slik eiendommen fremstår i dag har den i første rekke miljøverdi hvor hovedbygningen er viktig for gateløpet.

Fra Storgata går det et lite smau, kalt Pølsesvingen. Her ligger en empirebygning. Denne stilarten var vanlig på begynnelsen av 1800-tallet. Selve smauet (pølsesvingen) er trolig et eldre veiløp fra tiden før byen ble planmessig anlagt. Gateløpet kan ha en betydelig alder. Gateløpet og empirebygningen er viktige elementer som gir byen en historisk dybde og har høy verneverdi.

Rådhusgata 10, kalt Linnaaegården er antakelig oppført rundt 1850. Stilmessig hører hovedbygningen til empiren, og har mye originalt bevart. Fasadene mot gaten (hovedfasaden) har en rytmisk oppbygging og vindusplassering, mens fasaden mot bakgården har en mer tilfeldig vindusplassering. Glassverandaen er nyere, kanskje fra 1920-tallet. Sidebygningen har en klassisk utforming, og har saltak med kinavipp; en byggeskikk som var vanlig på 1800-tallets første del. Uthuset bakenfor har en enkel og tradisjonell utforming og er angitt til å være oppført mellom 1850 – 1899. Det er sannsynlig at uthuset er oppført samtidig som hovedhuset. Tidligere var det en forhave til Linaaegården. Linaaegården er et helhetlig anlegg, med hovedbygning, sidebygning og uthus, bakgård og have. Anlegget har overlevd to bybranner, og representerer en komplett bygård som nå er sjeldent i byen Sandefjord. Eiendommen var fra 1860-tallet eid av Linaae (derav navnet), og familien eide eiendommen i over 50 år. De drev skipsmekling og redervirksomhet.

Anlegget Linaaegården er unikt fordi dette er et byanlegg som har samtlige bygninger fra midten av 1800-tallet bevart. Som et anlegg er verneverdien for eiendommen meget høy.

Området

Linaaegården må ”leses” sammen med de andre trehusene i kvartalet. Nærmeste nabo er Rådhusgata 8; en bygning fra omtrent samme tid som Rådhusgata 10; også denne i empire. Rådhusgata 8 har høy verneverdi, og når man leser Rådhusgata 8 og 10 som et sammenhengende tidsbilde har disse meget høy verneverdi. Det er viktig å påpeke at uthusene hører med i dette bildet. Rådhusgata 6 hører også med i dette miljøet; dette er en tidligere uthus. Uthusene bidrar således til å skape bakgårdene også for naboeiendommene.

Byhistorie

Sandefjord vokste kraftig på begynnelsen av 1800-tallet og fikk bystatus i 1845. Økonomien i byen var hovedsaklig knyttet til sjøfart. Linaaegården er en fysisk levning fra denne tiden av byens historie og eiendommen forteller om økonomisk oppgang innen sjøfartsnæringen. Byen var på denne tiden mer ”landlig” og derfor er bryggerhus, uthus, utedo og kanskje også stall, en del av bygningsmiljøet.

To store bybranner har herjet i Sandefjord sentrum (1900 og 1915). Disse brannene tok med seg mye av sentrale bystrøk og mange gamle bygninger/anlegg. Rådhusgata 10 er en av de få eiendommene som overlevde brannene, og er således sjelden i Sandefjord sentrum.

Konklusjon

Primært anbefaler vi Sandefjord kommune at man ser etter løsninger hvor man unngår riving av Storgata 7. Eiendommen bør man få undersøkt av noen med solid kunnskap om gamle hus. Vi antar at tilbyggene innover mot bakgården er ombygde uthus, og dersom tilstanden er god, bør disse være mulig å tilbakeføre, sammen med hovedbygningen. Vi anbefaler NIKU til et slikt prosjekt, og viser til Larvik og arbeidene med Odbergkvartalet i Larvik sentrum (v/torget). Dette prosjektet revitaliserer bakgårdsbebyggelse og kan være et godt eksempel og inspirasjon til hvordan man kan benytte de fysiske kulturminnene som ressurser for ny verdiskaping.

Storgata 7 og Rådhusgata 10 henger i dag sammen med et mellombygg. Vi har fått opplyst at hele gavlveggen i Rådhusgata 10 er fjernet for å bygge sammen med Storgata 7. Her vil det være mulig å lage et nytt tilbygg/mellombygg mot et revitalisert Storgata 7.

Vi anser at Rådhusgata 10 og Pølsesvingen med tilhørende empirebygning har så høy vernverdi at eiendommene er av regional betydning, Eiendommene forteller om byhistorie fra tidlig 1800-tall. En tid preget av økonomisk oppsving i Vestfold generelt. Vi anbefaler på det sterkeste at kommunen jobber for en løsning hvor man unngår riving av eiendommen Rådhusgata 10. Eiendommen har, som et anlegg, høy vernverdi. Vi ber om å bli underrettet dersom kommunen vil gi rivingstillatelse for eiendommen Rådhusgata 10.

Vi anbefaler kommunen å regulere Rådhusgata 10, samt Pølsesvingen og empirebygningen her, til bevaring etter pbl § 25.6. Vi kan være behjelpelige med reguleringsbestemmelser dersom dette er ønskelig.

Med hilsen

Kopi til:

Fylkesmannen i Vestfold

Statens vegvesen

Bevaring av Linnaaegården

Detaljer

Publisert tirsdag 05. mai 2015 21:33

Viktig for miljøet og handelen i Storgata 

”Ville dere brukt egne penger?” er spørsmålet Aage Andersen stiller til undertegnede, til Foreningen Gamle Sandefjord og andre som har arbeidet for bevaring av Linnaaegården.  Mitt svar på dette spørsmålet er et klart og tydelig Nei!

Tilsvarende ville jeg heller ikke brukt egne penger til å erstatte tap enkelte av Linnaaegårdens naboer ville bli påført - eller for det verditap byens innbyggere får som følge av forfall og riving av kulturminner.

Planutvalgets oppgave er å veie mellom ulike interesser i plan- og byggesaker.  Utbyggers interesser vil alltid bli tillagt stor vekt, men vi plikter også å se på hvilke konsekvenser tiltaket får for andre berørte.

Det er i de senere år lagt ned et omfattende arbeid i kartlegging av verneverdier for ulike bygninger og bygningsmiljøer i Sandefjord sentrum:  Bystyret vedtok 27.5.1999 ”Strategi for byutvikling i Sandefjord”, hvor det ble lagt til grunn at ”moderat endring legges til grunn for utviklingen i byen”. I vedtaket står det videre bl.a at ”ved denne utviklingen skal en bevare....b) kulturminnemiljøene i de gamle trehusområdene…..d) viktige siktlinjer langs bygater og mot Preståsen og Hjertnesskogen og karakteristiske byrom men fine proprosjoner.”

Som en oppfølging av strategidokumentet vedtok planutvalget en ”Bevaringsplakat” for 180 gårder i Sandefjord sentrum.  Hensikten med bevaringsplakaten er å gi føringer for bevaringsverdien når kvartaler med verneverdige kulturminner og bygningsmiljøer reguleres og planutvalget gjorde i 2003 enstemmig vedtak i tråd med dette.

Både Linnaaegården (Rådhusgata 10) og Storgata 7 er blant bygningene som omtales i bevaringsplakaten.  Storgata 7 kommer ut med liten eller middels verdi for de fleste vernekriterier, mens Linnaaegården er blant bygningene i ”Bevaringsplakaten” som bedømmes å ha stor bevaringsverdi på flest områder.  Linnaaegården ansees å ha:         

• Stor historisk kildeverdi fordi bygningen representerer bygårder fra siste stilperiode før sveitserstilen slo igjennom.·        
• Stor autensitet fordi huset (bortsett fra glassverandaen) er lite endret i forhold til hvordan det opprinnelig ble bygget.·        
• Stor miljøverdi fordi bygningen / eiendommen er viktig for miljøet i Storgata.·        
• Stor skjønnhet/kunstnerisk verdi fordi Linnaaegården er et harmonisk bygg med fine proporsjoner. 

De siste årene er tre ulike forslag knyttet til riving og utvikling av eiendommene Storgata 7 og Rådhusgt. 10 (Linnaaegården).  Hver gang har spørsmål knyttet til bevaring eller riving vært drøftet i rådmannens saksframlegg – og i alle saksframleggene er eiendommen omtalt som uregulert. Et av utbyggers forslag (i 2005) var basert på bevaring og oppgradering av Linnaaegården. Utbygger har også fått tilsendt forslag til omtale av sine bygninger i forbindelse med kommunens utarbeidelse av bevaringsplakaten. På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå at utbygger nå hevder at han siden 1957 har forholdt seg til en reguleringsplan som forutsetter sanering av en rekke bygninger i kvartalet.

Når Fremskrittspartiets medlem i planutvalget, Per Erik Monsen, i sitt innlegg i Sandefjords blad 2. oktober påstår at kommunen i 50 år har hevdet at Linnaaegården skal rives er det en uttalelse mot bedre vitende.  Eller er det slik at Monsen ikke leser sakspapirene til planutvalget?

Aage Andersen reagerer også på at Sandefjord Venstre vil bruke offentlige midler til å ruste opp sentrum i stedet for å ville bruke alle kommunens penger på sykehjemsplasser og skolebygg.  I Venstre mener vi det er viktig å legge til rette for å skape verdier – en kommune hvor politikerne bare er opptatt av å bruke penger blir på sikt en fattig kommune.  Venstre ønsker å legge til rette for en fortsatt vekst i Sandefjord, men hvor hensynet til miljøet tillegges større vekt enn i dag.  Vi ser et levende bysentrum med en balansert kombinasjon av handel, serveringstilbud, boliger, arbeidsplasser og parker som et viktig element for å legge til rette for dette.

Fordi vi ser betydningen av å ta vare på det beste av det bestående og fordi vi ønsker å bidra til å vitalisere Storgata som handelsgate, har Sandefjord Venstre programfestet å ruste opp sentrale byrom.  Vi mener Linnaaehagen og Linnaaegården har stor betydning for miljøet og handelen i Storgata og er derfor glad for at et flertall bestående av Venstre, Høyre, Arbeiderpartiet og SV sa nei til en reguleringsplanen som forutsetter riving av Linnaaegården.

Tor Homleid, Sandefjord Venstre